I dag dør stadig flere av oss i institusjon. Da vil personalet ved institusjonen være behjelpelig med stell og oppbevaring av den døde. Institusjonen vil også sørge for dødsattest, som skal sendes til politiet og til tingretten i det distriktet avdøde bodde.

Hvis dødsfallet skjer hjemme eller annet sted, må politi og lege tilkalles og dødsattest utstedes. Se skatteetaten.no for mer informasjon.

For informasjon om skifte av dødsboet og hva pårørende må foreta seg, henvises til domstol.no.

Se Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd, med tilhørende merknader

Stell av den døde, oppbevaring av liket, kiste og transport av kisten er den som sørger for gravferden sitt ansvar. Det vanligste i dag er at et begravelsesbyrå ivaretar dette ansvaret på vegne av ansvarlig for gravferden.
Forskriften setter imidlertid ikke noe forbud mot at pårørende håndterer stell, oppbevaring og transport selv, men oppbevaringen og transporten kan by på hygieniske og praktiske utfordringer.
Forskriften gjelder også om det er pårørende selv som håndterer.

Oppbevaring av avdøde krever kjølige lokaliteter, noe som i dag ikke er vanlig i moderne hus. Vi har ikke lenger en "bestestue" uten oppvarming eller et stabbursloft som gjerne var vanlig å bruke til oppbevaring og syning (vake) for bare en generasjon eller to siden. Det vil derfor som regel være mest praktisk og hygienisk å benytte bårerom/kjølerom på institusjon eller hos gravplassmyndigheten frem til seremonien skal gjennomføres.

Ansvaret for transport gjelder helt frem til kisten er lagt i graven (forskriften gjelder ikke askeurner).

• Hva betyr å sørge for gravferden?
  Den som sørger for gravferden er ansvarlig for at den gjennomføres i tråd med gjeldende regelverk.
  - Begjæring om gravlegging fremsettes av den som er ansvarlig for gravferden (gravplassloven §11). 
  - Begjæring om kremasjon fremsettes av den som sørger for avdødes gravferd (gravplassloven §10, andre ledd). 
  - Den som besørger gravferden skal gis anledning til å være ansvarlig for graven, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av kommunen (gravplassloven §9 fjerde ledd).
• Hvem kan være ansvarlig for gravferden, jf gravplassloven §9)
  - Avdøde kan ha fastsatt dette i skriftlig erklæring.
  - Dersom det ikke foreligger slik skriftlig erklæring, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken.
  Ekteskapsliknende samboerskap på dødstidspunktet likestilles som ektefelle.
  - Hvis ingen sørger for gravferd, besørges den av kommunen.
• Hva gjør vi hvis vi ikke blir enige?
  - Ved uenighet er det kommunen som avgjør hvem som har rett, uten klageadgang. I Bergen kommune er dette ansvaret delegert til sosialsjefen ved NAV Bergen Vest. Ta kontakt via nav.no.
  - Det haster å få dette avgjort, så det er viktig at de som evt mener feil person har tatt/fått ansvaret, må reagere raskt

Noen ganger har avdøde gitt tydelig uttrykk for, muntlig eller skriftlig, til sine nærmeste om hvem som skal sørge for gravferden og hva som ellers skal skje når vedkommende er død. Andre ganger må de nærmeste forsøke å ta avgjørelser "slik avdøde ville ønsket det".

• skal avdøde kremeres, eller ville avdøde ønsket en kistegrav?
• Hvilket tros-/livssyn skal prege gravferdsseremonien? Skal det eventuelt være en seremoni i privat regi?

I Norge skal gravlegging av avdøde eller levering av kisten til krematoriet skje innen 10 virkedager etter dødsfallet, jf gravplassloven §§10 og 12, og det er derfor viktig å starte planleggingen så snart som mulig.

Ved beregning av fristdagene telles ikke dødsdagen og heller ikke lørdag, søndag eller andre "røde" dager.

Søknader om utvidelse av denne fristen behandles restriktivt.

Forvaltningsansvaret for gravplassene og gravlegging i kommunen er lagt til kirkelig fellesråd, jf gravplassloven §23. I noen kommuner ivaretas gravplassmyndigheten av kommunen, etter avtale med kirkelig fellesråd.

Den som tar ansvaret for gravferden, må fylle ut og signere skjemaet Begjæring om gravlegging og/eller kremasjon, som sendes til den lokale gravplassmyndigheten. Dette skjema må fylles ut, signeres og leveres gravplassmyndigheten før gravlegging eller kremasjon kan skje. Skjemaet løser de viktigste praktiske og juridiske avklaringer for gravlegging. Skjemaets bakside inneholder en veiledning. Gravplassmyndigheten i kommunen kan gi veiledning om lokale regler.

Politiet skal varsles minst 3 dager før kremasjon skal finne sted, jf gravplassloven §10, tredje ledd.

I Bergen kommune er det Gravplassmyndigheten i Bergen kirkelige fellesråd som har forvaltningsansvaret.
Kontaktinformasjon til oss.

Noen ønsker å gjennomføre en syning før gravferdsseremonien, som regel bare for den nærmeste familien. Det handler først og fremst om muligheten for å se den døde, og kombineres gjerne med en enkel båreandakt. Syning kan avholdes på sykehuset eller institusjonen, eller det kan leies eget lokale. I Bergen tilbys eget syningsrom ved Møllendal kapeller.

Mange opplever det som betydningsfullt å få se den døde, og en syning kan derfor være god for videre sorgprosess og –bearbeiding. Pårørende som ikke ønsker å se avdøde må selvsagt respekteres for det.

Når det snakkes om «begravelsen» i våre dager, menes som regel gravferdsseremonien. Begrepet kan deles i begravelsesseremoni og bisettelsesseremoni. Vi løfter gjerne frem urneseremoni som et verdig og godt alternativ hvis det viser seg vanskelig å samle hele familien innen kremasjonsfristene i loven.

• Hvilket lokale ønsker vi å bruke?
• Hvor mange personer må det være plass til i lokalet?
• Hvem skal være seremonileder; prest, forstander, gravferdstaler, imam el.a.? Eller ønsker en i familien å styre seremonien? Husk at alle tros- og livssynssamfunn har retningslinjer for hva en gravferdsseremoni kan inneholde. Livssynsnøytrale seremonirom kan leies for helt private seremonier, med og uten seremonileder. Hvis familien tar ansvar for seremonien selv, kan man ha med elementer som var viktige for avdøde og familien for øvrig, helt etter egne ønsker.
• Hvilken musikk/hvilke sanger skal benyttes?
• Pynting av seremonilokalet
• Trykking av sanghefter eller bruke seremonilokalets sang- eller salmebøker.
• Skal gravferden annonseres i dagspressen?
  Hvis man ønsker det, kan gravferden holdes «i stillhet». Dette må presiseres ved bestillingen til gravplassmyndigheten. Hvis ikke, offentliggjøres tid og sted for gravferdsseremonien på gravplass.no, der alle offentlige seremonier som blir meldt inn blir publisert.

Bestill gravferdsseremoni og grav tidlig i prosessen/så raskt som mulig, jf fristene i gravplassloven §10 og §12.

En bisettelsesseremoni avsluttes med at kisten kjøres til krematoriet. Selve kremasjonen utføres normalt dagen etter seremonien.

• Kan vi kjøre kisten selv til krematoriet?

Pårørende kan selv transportere kisten til krematoriet, men transporten må tilfredsstille kravene i Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd.

Oppbevaring av avdøde og transport av kiste er nok de leddene i en gravferd som er mest utfordrende for pårørende å håndtere selv.

• Kan vi få være med på kremasjonen?

Hvis pårørende ønsker det, er det mulig å avtale å være tilstede ved innsetting av kisten i kremasjonsovnen. Av sikkerhetshensyn er det kun aller nærmeste familie som kan få være tilstede i krematoriet.

• Kan vi få urnen med oss hjem etter kremasjon?

Gravplassloven §10 slår fast at urnen skal oppbevares på krematoriet eller hos gravplassmyndigheten inntil gravlegging eller askespredning skal finne sted. I Norge er det ikke tillatt for pårørende å få med seg urnen hjem for oppbevaring.

Etter utført kremasjon samles asken i en urne og plasseres i urnerommet, på egen, nummerert plass.

Man kan velge å utføre kremasjonen for deretter å ha gravferdsseremoni med urnen (urneseremoni) istedenfor å ha seremoni med kisten med kremasjon etterpå. På grunn av gravleggings- og kremasjonsfristene vil man da ha bedre tid til å planlegge seremoni f.eks med tanke på tilreisende familie.

Ansvarlig for gravferden må selv ta kontakt med Gravplassmyndigheten for å gjøre avtale om nedsettelse av urnen. De nærmeste pårørende ønsker vanligvis å være med på urnenedsettelsen, men det gjøres også avtale om at urnen settes ned uten pårørende tilstede.

Urnen må gravlegges senest innen 6 måneder etter dødsfallet.

Hvordan foregår en urnenedsettelse?

Hvordan foregår en kistebegravelse?

Begravelsesseremonien avsluttes med at kisten bæres ut av seremonirommet. Pårørende må avtale på forhånd hvem som skal være med å bære kisten. Avhengig av avstand mellom seremonisted og gravplassen, går gravfølget enten til fots eller med bil til gravplassen og den åpnete graven. På noen få gravplasser hvor det er spesielt vanskelig å kjøre bårebilen helt frem til graven, er det bårevogn tilgjengelig, som kisten kan settes på.

På gravplassen møtes gravfølget av representanten for gravplassmyndigheten, som viser vei til graven. Graven er åpnet og klargjort. I Bergen senkes vanligvis manuelt, med bruk av senketau. Familien må avtale hvem som vil være med å senke kisten.

Om det skal gjøres noe mer seremonielt ved graven er opp til sermonileder/pårørende.

Det er ganske vanlig, men ikke noe krav, at det settes ned et ventetegn med avdødes navn når graven er lukket. Ventetegn bestilles hos begravelsesbyrået, som leverer det sammen med kisten til krematoriet. Gravplassmyndighetens representant tar det med seg til begravelsen. Et ventetegn er ikke beregnet til å stå over lengre tid, bare midlertidig i påvente av et eventuelt gravminne med avdødes navn.

Ansvarlig for gravferden tar selv kontakt med et steinfirma for bestilling av gravminne. Steinfirmaet ordner med godkjenning hos Gravplassmyndigheten av det valgte gravminnet. På ny kistegrav må det ventes 6 måneder for montering av gravminne, slik at jordmassene skal få "sette" seg. Dette er viktig for at montering av gravminnet skal kunne gjøres skal kunne gjøres på en kvalitativ god måte.

I «Begjæring om gravlegging og/eller kremasjon» skal det gis opplysninger om hvem som skal ha ansvaret for den graven som avdøde gravlegges i, både ved tildeling av en ny grav og hvis det brukes en eksisterende grav.

En ny grav vil være «frigrav»(gratis) i 20 år (urnegrav) og 25 år (kistegrav). Hvis det settes ned flere urner i en urnegrav eller urne i en kistegrav mens den fortsatt er frigrav, forlenges frigravsperioden. Spesielt urnegraver vil da kunne være frigraver i generasjoner såfremt den benyttes jevnlig til gravlegginger.

Å ha ansvar for graven innebærer at man har råderett over graven, dvs kan bestemme hvem som skal gravlegges i graven. Man er også eier og ansvarlig for gravminne.

Fri grav tilvises av Gravplassmyndigheten ved dødsfall iht. plan. 

Velges det å benytte en eksisterende grav, må ansvarlig/fester av den aktuelle graven gi tillatelse til dette.
Urner kan settes ned i en kistegrav i fredningstid, siden urnene settes grunnere enn kistene og dermed ikke forstyrrer kistens gravfred. Ny kiste kan ikke settes i en kistegrav før fredningstiden til den første kisten er ute.

Velges det å benytte en festet grav (altså som ikke lenger er fri grav), frasier man seg retten til fri grav for den nye gravleggingen. Etter dagens regelverk vil det aldri bli fri grav ved gravlegging i festet grav.

Søknad om å få asken etter avdøde spredt for vinden eller senket i sjøen må sendes til Statsforvalteren (tidl.Fylkesmannen) i det fylket hvor handlingen ønskes utført. Man kan søke mens man fortsatt lever, eller pårørende kan søke på bakgrunn av avdødes ønsker.

På grunn at det er frister for gravlegging må Gravplassmyndigheten ha fremlagt vedtak om innvilget askespredning innen 6 måneder etter dødsfallet. Selve askespredningen skal gjennomføres i tråd med vilkårene som Statsforvalteren stiller i vedtaket, vanligvis inne  6 måneder etter dødsfallet

Les mer på statsforvalteren.no