Gravplasser

Gravplasser

Antveit gravplass

Antveit gravplass har automatisk port med adgangskontroll for kjøretøy. Gravplassen er universelt utformet, men bevegelseshemmede kan søke om adgang med bil.

Søknad med dokumentasjon på bevegelseshemming sendes Gravplassmyndigheten i Bergen, Marken 34, 5017 Bergen. Siden vi krever dokumentasjon, minner vi om at du ikke bør sende dette per e-post.

Informasjon om navnet minnelund

Antveit gravplass har totalt ca. 4 500 graver.  Det tilbys ordinære urne- og kistegraver, kistegraver i dobbel dybde, retningsbestemte kistegraver med seremoniplass og urnegraver i navnet minnelund.

Gravplassen er anlagt med 10 kistefelt i sentrum, som av hensyn til estetikk og dreneringsforhold er bygget noe opp med natursteinsmurer med stein fra Jondal. Øvrig stein er fra Vestland eller gjenbrukstein. Denne løsningen gir mulighet for Gravplassmyndigheten til å tilby kistegraver i dobbel dybde for første gang. I tillegg er ett kistefelt etablert i overensstemmelse med retningsbestemte graver og seremoniplass.

Kistefeltene omkranses av et felt for urner i navnet minnelund og 18 urnefelt langs gravplassens yttergrenser samt areal avsatt til fremtidige gravleggingsformer.

Totalt inneholder gravplassen slik den ligger i dag:

  • 1 600 urnegraver i navnet minnelund
  • 1 565 urnegraver som hver har plass til fire urner
  • 238 kistegraver med dobbel dybde (hver grav har to plasser)
  • 1 084 enkle kistegraver

Med sin store gravkapasitet vil Antveit gravplass ha tilbud om graver til befolkningen i Bergen nord i svært mange år. Både av den grunn og av miljøhensyn er det derfor valgt å anlegge store deler av den nye gravplassen som eng. Gravfeltene vil utvikles med plen-miljø etter hvert som det er behov for gravene 

Adresse: Dalavegen 45
Kart: Se kart

Anlagt: 2021
Størrelse: 25,8 dekar

Arna kirkegård

Ved kgl. resolusjon 1859 fikk man tillatelse til å anlegge «en Hjelpekirkegaard for Haus Hovedsogn paa Gaarden Indre Arnas Grund». Kirkegården målte 70 x 72 alner og ble innviet i 1861. Da kirken ble bygget midt på kirkegården i 1865, måtte den utvides mot vest. Senere ble den ytterligere utvidet mot vest i 1880 og 1895, og mot nord i 1932. Seneste utvidelse ble foretatt i 1966.
Kildehenvisning: http://www.norgeskirker.no/wiki/Arna_kirke

Det er gravlagt fem sovjetiske krigsfanger på Arna kirkegård. Det er reist et felles gravminne for disse, med inskripsjonen:

”5 ukjende russarar kvilar her. Fall for fiendhand pa Rolland hausten 1942. Gravlagde i vigd jord 5. oktober 1945. Signe kvila i Noregs jord. Vondskap skal vendast. Broder skal gjeva einannan si hand.”

Les mer om utenlandske krigsgraver i Bergen.

I dag inneholder Arna kirkegård 2090 kistegraver og 105 urnegraver.

Adresse: Lakslia 19
Kart: Se kart

Anlagt: 1865
Størrelse: 9 dekar

Assistentkirkegården

Assistentkirkegården (opprinnelig Korskirkens Assistentkirkegård) ble tatt i bruk i 1837 og strekker seg over 12,7 dekar. Deler av kirkegården ligger på fredet middelaldergrunn.

Ligger nedenfor Stadsporten og Kalfarveien, og opprinnelig hadde kirkegården «strandlinje» mot Store Lungegårdsvann. Etter utfyllinger av Store Lungegårdsvann avgrenses kirkegården i dag av NSBs eiendom

På stedet hvor Assistentkirkegården ble anlagt hadde opprinnelig vært en samlingsplass hvor et ble spilt «slåball» hver mandag

Under opparbeidelsen av kirkegården ble det funnet et hval-skjelett fra den gangen det var sjøbunn i Alrekstadvågen. Dette skjelettet er i dag i de Naturhistoriske Samlinger, UiB

Under koleraepidemien i 1848-49 ble kirkegården utvidet, men fikk sin endelige utforming først omkring 1860

Ole Bull er gravlagt her, med en sentral plassering på området

Eidsvollsmannen Fredrik Meltzer (1779-1855) er gravlagt på Assistentkirkegården. Han hadde sitt virke som kjøpmann i Bergen. Det norske flagget fikk sitt nåværende utseende i 1821 etter et forslag fra Fredrik Meltzer

Assistentkirkegården ble tatt ut av aktiv bruk som gravplass i 1919, men fortsatt settes fra tid til annen en urne i festede graver. Det tildeles ikke nye graver.

Adresse: Lungegårdsbakken 7
Kart: Se kart

Anlagt: 1838
Tildeles ikke nye graver.

Biskopshavn kirkegård

Gravplassen ble opprinnelig anlagt i 1967. Gravplassen, kirken og vegetasjonen er samstemt og særegen for sin tid, med furu og tett møblering med hovedvekt på norsk lys granitt og naturstein.  Gravplassen har fire gravfelt og til sammen 915 urnegraver.

Gravplassen anses per i dag som full og det blir bare tildelt nye graver dersom graver blir frigitt etter sletting. Antallet slettede graver gir ikke tilstrekkelig antall graver til de som geografisk er tilknyttet gravplassen.  I Bergen kommune er det en etablert tradisjon for at pårørende velger den gravplassen som de har sterkest tilknytning til, selv om ikke det er i det soknet en tilhører. Det har imidlertid vært nødvendig å ta med en bestemmelse i vedtektene for kirkegårdene i Bergen for tilvisning av graver i Biskopshavn.
Av vedtektens § 4 pkt.1. fremgår det: På Biskopshavn urnelund og Slettebakken urnelund kan det bare tilvises ny urnegrav til personer som er bosatt i soknet.

Adresse: Skuldveien 2
Kart: Se kart

Anlagt: 1967
Størrelse: 1,5 dekar
Nye graver tildeles bare personer bosatt i soknet ved dødsfallet.

Bønes kirkegård

Første byggetrinn på Bønes kirkegård ble ferdig innviet og vigslet den 21.03.2002. Entreprenør og rådgivere ga Bønes menighet en granittskulptur med kors i gave. Den er plassert på en naturlig kolle som et bindeledd mellom kirken og gravplassen.

Første byggetrinn dekker arealet fra hovedporten i sørvestre enden med feltene A 10 som ble tatt i bruk til urner i 2001. I tillegg til dette feltet ble også B10, B20, B30, B40 som er urnegraver opparbeidet. Først i 2008 ble de første kistegravene tildelt. Kistefelt som er i bruk er E10 til enkle graver og E20 til festegraver. I tillegg til disse to feltene er D10 opparbeidet til kistegraver. Disse trinnene utgjør 466 urnegraver og 807. Gravplassens trinn 1 har svært god kapasitet. Byggetrinn to gir en reserve på 820 urne og 352 kistegraver.  

Gravplassen ligger i et vakkert skogsområde. I planleggingen ble det lagt vekt på å tilpasse gravfelt og veier til eksisterende landskap, og som avgrensning til kirkegården ønsket en å bruke det frodige landskapet og det bratte terrenget. Det totale arealet er 21 daa. Gravplassen er vakker med sin natur, samtidig som den bærer preg av at det var knappe økonomiske ressurser den gang den ble anlagt. Pr i dag er rabattene og avgrensingen mot terrenget krevende å holde vedlike. I ettertid har det har også vært nødvendig å legge frem kabel til tinestrøm, noe som har latt seg gjøre ved at de nærmeste naboene har stilt seg velvillig til å føre frem strøm gjennom hagen.  Utfordringer vi ser for driften av gravplassen er at jorden på kistefeltene er bløt, slik at gravemaskinen setter tydelige spor, og det er en del setninger i grunnen.  I tillegg er veiene smale og vannpostene er krevende å bruke og  vedlikeholde.

Adresse: Bønesskogen 19
Kart: Se kart

Anlagt: 2001
Størrelse: 21 dekar

Domkirkegården

Anlagt ca 1180.
Tildeles ikke nye graver.

Mer historisk informasjon på norgeskirker.no

Kirkegården som omkranset Domkirken, skal i følge pedagogen og historikeren Edvard Edvardsen ha blitt utvidet i år 1618 ”for Pestens skyld”. Edvardsen nevner også bispegården og bispegårdens hage, som skal ha vært særlig vakker og innholdsrik. Den hadde fiskepark, og alle slags urter og deilige trær, humle-hage, og frukttrær fra andre land, som fiken, vindrue, kastanje, koriander og laurbær, som ga avling under varme somre. Denne hagen har forsvunnet i tidens løp, blant annet skal Bergen Katedralskole være bygd på en del av bispegårdens hage.

Kilde: Nettstedet Bergenskartet

Adresse: Domkirkeplassen 1

Anlagt: 1180
Tildeles ikke nye graver

Eidsvåg gravplass

Gravplassen ligger 1 kilometer fra Eidsvåg kirke. Første byggetrinn på Eidsvåg kirkegård ble ferdig innviet og vigslet den 5.11 1937.  Byggetrinnet dekket arealet fra hovedporten i sørøstre enden og nordvestover feltene F 10 og F20, E 10 og F20, D 10og D20 og to gravrekker på felt C 10 og 20. Gravplassen ble tatt i bruk 4.5 1939.

Gravplassen er senere utvidet i 1968, 1978 og 1991. Etter den siste utvidelsen har gravplassen et areal på ca. 13 daa med 1040 kistegraver og 632 urnegraver. 

Adresse: Eidsvågbakken 27
Kart: Se kart

Anlagt: 1939
Størrelse: 23 dekar

Fana kirkegård

Informasjon om navnet minnelund

Deler av gravplassen ligger på middelaldergrunnen i tilknytning til kirken, og omfattes av strenge reguleringer.

Det antas at eldste delen av Fana kirkegård er like gammel som kirken, dvs fra midten av 1100-tallet. Riksantikvaren daterer gravplassen til 1228 (kulturminnesok.no), og middelalderdelen er automatisk fredet etter kulturminneloven §4 og det gir begrensinger på adgangen til gravlegging. Gravminnene på felt G10 er vedtatt bevart av fellesrådet.
Gravplassen er utvidet mange ganger, senest i 1979 med delen nord for kanalen og i 1987 med nye urnefelt på «urnehaugen».

Dagens gravplass inneholder 4637 kistegraver og 1480 urnegraver, i tillegg til 892 graver i navnet minnelund.

Adresse: Titlestadvegen 225
Kart: Se kart

Anlagt: ca 1150
Størrelse: 50 dekar

Fyllingsdalen gravplass

Informasjon om navnet minnelund

Fyllingsdalen gravplass ble åpnet i 1983, da trinn 1 av i alt 3 planlagte byggetrinn ble tatt i bruk. Gravplassen ble utformet og planlagt av landskapsarkitektfirmaet Fosså AS i Sandnes, og omtales i dag som et tidstypisk eksempel innenfor landskapsarkitektur.

Gravplassen inneholder 2007 kistegraver og 1851 urnegraver, i tillegg til 120 graver i navnet minnelund og 35 anonyme urnegraver.

Høsten 2021 ble det åpnet nytt minnesmerke i navnet minnelund, med plass til ytterligere 262 urner.

Adresse: Benshaugen 1
Kart: Se kart

Anlagt: 1983
Størrelse: 42 dekar

Gravdalspollen gravplass

Gravdalspollen gravplass ble anlagt i 1957 som avlastning for Nygård kirkegård. I 1981 ble gravplassen utvidet med nesten 10 dekar, og strekker seg i dag over 17,8 dekar. Det er ingen muligheter for utvidelse.

Gravplassen inneholder 1607 kistegraver og 717 urnegraver.

Gravdalspollen har et eget felt hvor russiske krigsfanger fra 2.verdenskrig er gravlagte, se mer info her

Adresse: Gravdalspollen 16
Kart: Se kart

Anlagt: 1957
Størrelse: 17,8 dekar

Korskirkegården

Utstrekning og form på m.a.kirkegården ukjent, men den var trolig begrenset i NØ av Skredderstredet (nå Kong Oscars gate, mot NV og V av Korskirkeveiten, og i S og SØ av Skomakerveiten (nå del av Nedre Korskirkealmenning). Bebyggelse på gammel kirkegårdsgrunn både i S og N. Oppmålt 1846. Kirkegården inngjerdet av mur i hvert tilfelle fra 1600-årene. Nedlagt som gravplass senest 1874.

Kilde: kulturminnesøk.no

Av kirkegården står der bare igjen en liten parsell med et par graver. En gravhelle er tatt inn i kirken og plassert på nordveggen til prestesakrestiet. Den ble reist til minne om Alida Fischer, født Brun, datter til biskop Johan Nordahl Brun. Hun giftet seg med skolestyrer Johan A. Fischer og ble mor til en liten gutt, før hun døde 16 år gammel i 1801. På hennes minnestein står det:

Her gjemmes en tidlig udsprungen fuldmoden, men hastig visned Rose, Alida Fisher f. Brun den 5/2 – 1785 død 10/5 – 1801. Elsked Hustro for Joh. Ad. Fisher. Kjer datter af og glad Moder til en Johan Nordahl. Hun sneg seg let og rask bag om alle Sorger, gjennem Livets korte men bedste glæder ned under denne steen. På den lod Manden indhugge Naturens Skjønneste Ord Min Første Kjærlighet.

Kilde: Nettstedet histos.no – Bergenskartet

 

Adresse: Nedre Korskirkealmenning 20

Anlagt: Ca år 1180

Loddefjord gravplass

Anonymt urnefelt

Før 1741 soknet både Askøy og Laksevåg til Domkirken menighet, og Domkirkegården ble benyttet til begravelser for innbyggerne i Loddefjord. I 1744 stod det klar ny kirke og kirkegård i Strusshamn på Askøy, noe som ble til stor fordel for befolkningen i Loddefjord som fikk kortere vei til kirke og kirkegård.

En liten kirkegård som ligger ca. 500 m nordøst for Loddefjord kirke, ble tatt i bruk allerede i 1895. Dette var trolig den inngjerdete delen som i dag inneholder gravfeltene 04 og 05.
Ny gravplass med gravkapell ble anlagt i tilknytning til den gamle kirkegården i 1952. Gravplassen ble senest utvidet i 1996.

Loddefjord gravplass inneholder i dag 2598 kistegraver og 1614 urnegraver. Gravplassen har også to gravfelt tilrettelagt med retningsbestemte graver.

Adresse: Loddefjordveien 50
Kart: Se kart

Anlagt: 1897 - med siste utvidelse i 1996
Størrelse: 32 dekar

Mariakirkegården

Informasjon om Mariakirkegården

Mariakirkegården nevnes første gang i Sverres saga i forbindelse med hendelser i 1183.
Kirkegården var større i middelalderen enn den er i dag. I forbindelse med utgravingene på Bryggen, ble det funnet graver sør for dagens kirkegård.

Også dagens kirkegård har stor antikvarisk interesse. Treplantning og kirkegårdsmur nevnes allerede på 1600-tallet, mens dagens jernstakitt antagelig er fra midten av 1800-tallet. De fleste av de bestående gravminnene stammer også fra 1800-tallet. Registreringer først på 1900-tallet talte over 70 gravminner på kirkegården, men noen av disse er i dag fjernet. Jordlagene på kirkegården er automatisk fredet, mens kirkegård med gravminner er registrert som historisk kirkegård med svært høy antikvarisk verdi.

Mer informasjon om Mariakirken i Bergen i kommunes kulturminnegrunnlag

Adresse: Dreggsalmenning 15
Kart: Se kart

Anlagt: 1100-tallet
Tildeles ikke nye graver

Midttun kirkegård

Allerede i 1857 ble det anlagt en kirkegård på Midttun. Da den nye kirken var reist i 1878, ble det anlagt en liten kirkegård nord og vest for den. I 1886 ble de to kirkegårdene slått sammen, og i 1920 fikk området veier og ble beplantet med trær. Samme år ble imidlertid en ny gravplass anlagt på Øvsttun.

Midttun kirkegård har i dag 921 kistegraver og 113 urnegraver. Langsiktig planlegging for rehabiliteringstiltak innebærer at det ikke tildeles nye graver.

Adresse: Hardangerveien 7
Kart: Se kart

Anlagt: 1857 - med senere utvidelser i 1878 og 1888
Størrelse: 8,4 dekar
Tildeles ikke nye graver

Mjeldheim gravplass

25.mars 1969 gjorde Arna kommunestyre vedtak om at det skulle opparbeides ny gravplass på Mjeldheim, men ikke før 27.juni 1975 kunne det ferdige anlegget overleveres.

Landskapsarkitekter: Fosså og Skjold, Stavanger
Vann- og avløp: Østlandskonsult AS
Entreprenør: Arna Maskinstasjon og Entreprenørforretning
Grøntanlegg: Anleggsgartner Odd Hordvik

Da gravplassen stod ferdig i 1975, var det med 2100 kistegraver i tillegg til 3 gravfelt som ikke var opparbeidet. 
Gravplassen ble vigslet av domprost Hans Høivik 16.november 1975.

I 1988 ble de tre resterende gravfeltene opparbeidet som urnegravfelt, noe som ga Mjeldheim gravplass et tilskudd på 748 urnegraver. Ferdig anlegg ble overlevert 5.juli 1988.

Mjeldheim gravplass inneholder 2440 kistegraver og 556 urnegraver.

Adresse: Ekravegen 50
Kart: Se kart

Anlagt: 1975
Størrelse: 18,7

Møllendal gravplass

Informasjon om navnet minnelund

Møllendal er Bergens største gravplass med sine 15 491 kistegraver og 10 596 urnegraver. Den ble innviet 7.september 1874 (inkl Årstad gamle og nye gravplasser) med flere utvidelser og gjenbruk.

Møllendal gravplass har to anonyme urnefelt samt et felt med Samveldelandenes krigsgraver. Vil du lese mer om utenlandske krigsgraver kan du klikke her.

 Om den historiske allèen på Møllendal gravplass.
Fakta-ark om Møllendal gravplass, utarbeidet til Sykkel-VM i Bergen i 2017.

 

Adresse: Møllendalsveien 56B
Kart: Se kart

Anlagt: 1874
Størrelse: 135 dekar

Nygård kirkegård

Informasjon om navnet minnelund

Nygård kirkegård ble anlagt i 1876 og er en av byens eldste gravplasser som fortsatt er i drift. Før 1741 soknet Laksevåg og Askøy til Domkirkens menighet og de døde ble begravet på Domkirkegården. I 1744  ble det bestemt at det skulle bygges kirke på gården Strusshavn på Askøy, og denne stod ferdig i 1744. Det ble også anlagt kirkegård ved den nye kirken på Askøy. For den delen av befolkningen som bodde på Laksevåg ble ikke dette noe enklere, de hadde fortsatt lang vei til både kirke og kirkegård.

Da Laksevåg fikk egen kirke i 1875 ble Nygård kirkegård anlagt. Nygård kirkegård (Laksevåg kirkes kirkegård) ble innviet i desember 1876 og utvidet i 1936.

Bakgrunnen for plasseringen av gravplassen kan man lese om i boken `Laksevåg 1837-1937 `av Knut Paulsen fra 1938:
`Der blev foreslått 5 steder, hvor man mente en slik kunde anlegges (…). Innstillingen blev behandlet i flere møter, og endelig bestemte herredstyret sig for å anlegge gravplassen på Knud Nygårds eiendom efter første alternativ.(…) Beslutning om å godkjenne overskjønnetstakst blev truffet i møte 30.mai 1874. Det blev samtidig bestemt å gå i gang med oparbeidelsen av gravplassen fra høsten.`(PK 220-221) Prisen på eiendommen ble satt til 250 spesiedaler pr. mål. Det 2-3 mål store arealet fylte nordre delen av den nåværende gravplassen. I april 1876 er det sørligste målet ferdig grøftet og drenert. For resten av arealet måtte alle familieforsørgere i Laksevåg bidra med ett dagsverk hver.`

Nygård kirkegård har vært utvidet flere ganger, senest i 1995 med anleggelse av nye urnefelt i skråningen bak kapellet. I dag dekker gravplassen et areal på 21 dekar, og det er ikke mulig med ytterligere utvidelser.

Nygård kirkegård har sitt eget gravkapell som ble bygget i 1906 fordi menigheten mente at avstanden var for stor til Laksevåg kirke. Kapellet var i bruk til gravferder til Nygård kirke stod ferdig i 1972. De senere årene har kapellet vært brukt som drifts- og lagerbygning av BKF. I 2013 ble bygningen rehabilitert utvendig slik at den i dag fremstår som i god stand. Fremtidig bruk er foreløpig uavklart.

I 2011 ble det åpnet en minnelund over de omkomne ved bombingen av Holen skole i 1944, som et samarbeid mellom Bergen kommune, Laksevåg kulturhistoriske forening og Bergen kirkelige fellesråd. Minnesmerket er utført i bronse av kunstneren Arne Mæland. Minnesmerket avløste det tidligere bevaringsvedtaket av de enkelte gravene til ofrene etter bombingen av Holen skole.

I dag inneholder Nygård kirkegård 2431 kistegraver og 995 ordinære urnegraver, i tillegg til 324 graver i navnet minnelund.

Adresse: Alfred Offerdals vei 2
Kart: Se kart

Anlagt: 1876
Størrelse: 21 dekar

Nykirkegården

Nykirkegården, ved Nykirken stammer fra 1637, da fire kjellerrom under ruinene av Erkebispegården ble gjenfylt og brukt som gravplass. En privat gravkjeller fra 1681 kom til å ligge under kirkegulvet da kirken ble gjenreist etter brannen 1756. Kirkegårdsmurene ble revet 1767, men gjenreist, og endelig fjernet først 1872. Nykirkegården ble nedlagt som gravplass 1863, og sørøstre del av den ble overtatt av havnevesenet 1883. Resten har etter den annen verdenskrig fått parkmessig behandling.

Om Nykirkegården i Bergen Byleksikon

På historikeren og pedagogen Edvard Edvardsens tid var det et lite torg ved Nykirken. Han nevner i sin beskrivelse fra 1694 at kirkegården ved Nykirken bestod av «kun rent hollandsk sand, hvori de døde begravdes». Slik importert sand er funnet ved utgravninger. Dette har vært ballast som kom til nytte, slik som omtales i forordningen av 1735: At hvis ballast bestod av stein eller sand som kunne tjene «til Canalernes og Havnernes Forbedring, Hans Majestæts Fæstninger, Byens publiqve Huse», skulle ballasten tømmes på land som anvist.

Mer om Nykirkegården på Wikipedia

Adresse: Strandgaten 197B

Anlagt: Opprinnelig kirkegård på stedet fra 1200-tallet
Tildeles ikke nye graver

Salhus kirkegård

Salhus kirkegård ble anlagt i 1916 og er senere utvidet i 1954 og 1987 til dagens 5 dekar. Ved den siste utvidelsen i 1987 ble det anlagt urnefelt mot fjellet på østsiden. Gravplassen er unik med sin nære tilknytning til sjøen og skjermete beliggenhet.

Salhus kirkegård inneholder 852 kistegraver og 101 urnegraver, og den har ingen utvidelsesmulighet.

Adresse: Vikavegen 14
Kart: Se kart

Anlagt: 1916 - med utvidelser i 1954 og 1987
Størrelse: 5 dekar

Slettebakken kirkegård

Slettebakken kirkegård ble tatt i bruk høsten 1974, og dekker et areal på 2,6 dekar på sørsiden av Slettebakken kirke. Den består av 860 urnegraver og etter en liten utvidelse mot vest (felt E) i 2005 har Slettebakken kirkegård nå vært fullt belagt i flere år.
I Vedtekter for gravplassene i Bergen er det tatt inn en bestemmelse om at det på Slettebakken bare kan tilvises ny urnegrav til personer som var registrert i folkeregisteret som bosatt i soknet ved dødsfallet. Fordi kirkegården er full, hender det at avdøde som oppfyller kriteriet for ny urnegrav på Slettebakken, likevel må henvises andre gravplasser. Ny urnegrav kan bare tilvises ved sletting av graver, altså ved gjenbruk.

Totalt inneholder gravplassen 858 urnegraver.

Adresse: Vilhelm Bjerknes' vei 31
Kart: Se kart

Anlagt: 1974
Størrelse: 2,6 dekar

Solheim gravplass

Les mer om Æreskirkegården på Solheim.

På Solheim gravplass finnes tyske krigsgraver samt en sovjetisk krigsgrav.
Her finner du mer informasjon om utenlandske krigsgraver i Bergen.

Solheim gravplass omfatter totalt 117,5 daa og ble innviet langfredag 6. april 1917. Gravplassen er delt i en øvre og en nedre del av Løbergsveien. Etter at arealet ble ervervet i 1912, utarbeidet Ralph Wilson, den gang vannverkssjef ved Bergen vann- og avløpsvesen, en grundig plan for gravplassen. Han la stor vekt på at Solheim gravplass skulle ha et mer variert og tiltalende utseende enn de tradisjonelle kirkegårdene med sine kvadratiske gravfelt. Buete felt og svingende veier samt samling av familiegravsteder langs hovedveiene ga Solheim sitt karakteristiske preg som vil være viktig å ivareta også i fremtiden. Wilson la stor vekt på valg av trær og busker samt plasseringen av dem. Opparbeidelsen tok i til i 1914 og ble gjennomført av anleggsgartner Ingolf Eide.
I dag er Solheim gravplass et fantastisk skue under kirsebærblomstringen i mai/juni.

På Solheim gravplass ligger graven til far og sønn Lars Søraas
Lars Søraas d.e. 1862-1925, organist som utga Lars Søraas Skulesongbok i 1907. Mest kjent for melodiene til Per Sivles «Den fyrste song» og «Lerka»
Lars Søraas d.y. 1887-1976, lærer, sanger, organist, kordirigent og komponist. I NRK ledet han skolekringkastingsprogrammet Syng med oss. Mest kjent for melodien til Jakob Sandes julesang «Det lyser i stille grender».

Solheim gravplass er Bergens nest største og inneholder 10 233 kistegraver og 8 567 urnegraver.

 

 

Adresse: Fjøsangerveien 65A
Kart: Se kart

Anlagt: 1916 - med flere utvidelser
Størrelse: 117,5 dekar

St.Jakob kirkegård

St. Jakob kirkegård, som ble opprettet i 1629, er Bergens eldste fattigkirkegård. I dag sokner kirkegården til Domkirken, men da den var nyopprettet ble fattige fra hele Bergen begravet her.

Mer om St.Jakob kirkegård finner du på nettstedet histos.no

Fakta-ark om St.Jakob kirkegård.

Adresse: Kong Oscars gate 80
Kart: Se kart

Anlagt: 1629
Størrelse: 5,5 dekar
Tildeles ikke nye graver

Storetveit kirkegård

Informasjon om navnet minnelund.

Det er for tiden ikke ledige graver tilgjengelig på Storetveit kirkegård. 

Storetveit kirkegård ble anlagt i 1954.  Opprinnelig var det ved prestegjeldsdelingen i 1948 bestemt at Storetveit menighet skulle ha gravplass på Øvsttun kirkegård sammen med Birkeland menighet. Dette viste seg upraktisk i lengden, og i 1954 vedtok Fana kommune å sette i gang arbeid med en urnelund nord for Storetveit kirke etter planer utarbeidet av hagearkitekt Lindebrekke. Kirkegården ble innviet i 1956.

Storetveit kirkegård inneholder 1978 urnegraver.

Adresse: Kirkeveien 27
Kart: Se kart

Anlagt: 1954
Størrelse: 10 dekar

Takvam kirkegård

Takvam kirkegård er en liten gravplass på bare 4,6 daa og ble anlagt i 1912. Den ligger idyllisk til ned mot fjorden, og opprinnelig var bygdene på nordsiden av Sørfjorden også knyttet til kirkegården på Takvam.

Takvam kirkegård inneholder 705 kistegraver og 143 urnegraver.

Adresse: Takvamvegen 67
Kart: Se kart

Anlagt: 1912 - med senere utvidelser i 1648, 1660 og 1988
Størrelse: 4,6 dekar

Øvsttun gravplass

Øvsttun gravplass ble innviet 23.januar 1921 og er senere utvidet i flere omganger, 1980, 1991 og senest i 2015. Det gjenstår fortsatt mulighet for ytterligere noe utvidelse på ubrukt areal mellom Storelva og gårdstunet Osvegen 20.

Gravplassen inneholder 4466 kistegraver og 1738 urnegraver.

Adresse: Dynevoll 2
Kart: Se kart

Anlagt: 1921 - med flere senere utvidelser, senest i 2014
Størrelse: 31 dekar

Årstad gamle gravplass

Anlagt på en del av gården Møllendals grunn.

Kirkegården ble innviet i mai 1866, og opprettelsen av kirkegården kostet 1000 spesidaler. Gravplassen ligger fortsatt i Fløenbakken 55. På Årstad gamle kirkegård finner vi blant annet graven til sogneprest Grønvold, som var sogneprest i Årstad i over 40 år. Det er også noen gamle familiegravsteder der, blant annet til familien Blaauw og familien Meyer, som eide Årstad gård.

Les mer hos Bergen Byarkiv.

Årstad gamle gravplass inneholder 566 urnegraver.

Adresse: Fløenbakken 53
Kart: Se kart

Anlagt: 1866
Tildeles ikke nye graver

Årstad nye gravplass

Anlagt på en del av gården Møllendals grunn.

Denne kirkegården ligger nedenfor Handelsstandens aldershjem på Årstadvollen. Da denne kirkegården ble full i 1912 ble den gamle gravplassen tatt i bruk påny.

Kilde: Les mer hos Bergen Byarkiv.

Årstad nye gravplass inneholder 1335 urnegraver.

Adresse: Fløenbakken 90
Kart: Se kart

Anlagt: 1887 - senere utvidelse i 1907

Åsane kirkegård

Informasjon om navnet minnelund

Før 1795 var det rundt Åsane gamle kirke en ganske liten gravplass omgitt av en steinmur med to porter. Folk i Åsane soknet til Hamre kirke og ble vanligvis gravlagt der. Ministerialbøkene viser at på 1600- og 1700-tallet var det for det meste barn som ble gravlagt på Åsane kirkegård. Etter at steinkirken ble bygget i 1795 ble gravplassen utvidet mot nord og vest, og i 1812 mot øst. Kirkegården ble ytterligere utvidet i 1853, 1878, 1890 og i 1929. Utvidelsen i 1929 skjedde på nordsiden av veien som fører opp til kirken. Gravplassen ble utvidet med store arealer mot nord i 1977 og 1997. i 2013 og 2014 ble gravplassen utvidet i to trinn, begge viglet av prosten i Arna – og Åsane prosti, Øystein Skauge.  Trinn tre ble vigslet 16. desember i 2012 og trinn 4 den 22. juli 2014.  Utvidelsen er på 13,8 daa og gravplassen er nå på totalt på 44,8 daa.

Åsane kirkegård inneholder 3764 kistegraver og 1890 urnegraver, i tillegg til 302 graver i navnet minnelund og 19 urnegraver i anonymt felt.

Sovjetiske krigsgraver.
Mer informasjon om utenlandske krigsgraver.

 

 

Adresse: Sauråsbakken 20
Kart: Se kart

Anlagt: 1900 - flere senere utvidelser, senest i 2014
Størrelse: 31 dekar

TIl toppen