Kremasjon
Salten krematorium er lokalisert like ved Bodin kirkegård og ble offisielt åpnet oktober 2002. Salten krematorium er et moderne krematorium som tilfredsstiller dagens krav til miljøutslipp. Krematoriet ble ombygd i 2023 for å imøtekomme nye utslippskrav. I Salten krematorium foretas rundt 400 kremasjoner i året for Bodø og Salten-regionen samt deler av Nordland.
Bygget består av en seremoni del, en administrasjons del og en teknisk del. Seremonirommet er livssynsnøytralt, men har likevel små symboler knyttet til solens gang og horisontale/vertikale linjer som kan gjelde for flere kulturer. Gjennom materialbruk som mur, tre og glass, skal bygget gi inntrykk av soliditet og tidløshet. I forbindelse med ombyggingen i 2023 ble det etablert et pårørenderom hvor pårørende kan overvære kremasjon.
Bildet viser pårørenderommet ved Salten krematorium.
Kremasjon
Kremasjon er prosessen der den døde brennes og asken samles i en urne. En kremasjon tar om lag 90 minutter. Urnen kan deretter gravlegges eller asken kan spres i naturen. For innbyggere i Bodø kommune er kremasjon gratis.
Hvis urnen skal gravlegges må den senest settes ned 6 måneder etter dødsfallet. Kremasjon kan derfor være et alternativ hvis man ønsker å ha seremoni med urnen senere enn innen 10 arbeidsdager.
Salten krematorium har begrensninger på vekt og kistestørrelse for kremasjon. Maks vekt for en kremasjon er 160 kg inkludert kiste. En tom kiste veier fra 35 kilo og oppover. Kistens volum er begrenset til 215 x 75 x 63 cm. Kister utover disse begrensningene må sendes til andre krematorier.
Vår standardurne Xenon er produsert av Arboform, som vesentlig er lagd av cellulose og lignin (tresaft). Denne urnen benyttes til urner som skal gravlegges og i de tilfellene det er innvilget askespredning. Asken ligger i en egen nedbrytbar pose inne i urnen.
Bilde av askeurne.
100% biologisk nedbrytbar og komposterbar, framstilt av fornybare råstoffer.
Hvem avgjør valget om kremasjon?
I følge gravferdsloven § 10, kan den som har fylt 15 år selv bestemme om han eller hun vil kremeres. En slik erklæring skal være skriftlig, underskrevet og datert. Hvis det ikke finnes noen erklæring, kan likevel avdøde kremeres med mindre det er kjent at dette var i strid med den avdødes religiøse overbevisning eller ønsker om gravferd. Den som er ansvarlig for gravferden må da avgjøre spørsmålet om kistegravlegging eller kremasjon.
Hvordan foregår seremonien når man velger kremasjon?
Bisettelse
Ved bisettelse fra krematoriets sermonirom blir kisten stående i seremonisalen til seremoniens slutt. Ved bisettelse fra kirke, gravkapell eller annet seremonirom blir kisten etter seremoniens slutt ført til krematoriet.
Urnebegravelse
Man kan velge å ha en seremoni for urne etter at kremasjonen har funnet sted i stedet for bisettelse. Den eneste forskjellen fra en “vanlig” seremoni er at det er en urne og ikke en kiste i seremonien. Seremonien avsluttes ved at gravfølget følger urnen til gravstedet hvor urnen skal settes ned.
Siden gravplassloven krever at kremasjon skal utføres innen 10 virkedager etter dødsfallet, kan urneseremoni være et godt alternativ dersom man ikke kan samle familien til gravferdsseremoni før kremasjonsfristen utløper.
Urneseremoni
Gjennomføres på samme måte som ved urnebegravelse men uten at urnen gravlegges rett etter seremonien. Denne løsningen kan være aktuell når man ikke har avklart hvor urnen skal settes ned, dersom gravplassen ligger i en annen kommune eller at urnen skal askespres.
Nedsettelse av askeurne
Nedsetting av askeurne
Urnen må settes ned innen seks måneder etter dødsfallet. Ansvarlig for gravferden avtaler tidspunkt for nedsettelse med gravplassmyndigheten.
Urnen kan også settes ned i stillhet. Det betyr at gravplassbetjeningen setter ned urnen uten andre til stede.
En askeurne kan settes ned i en kistegrav, urnegrav, minnelund eller urnevegg.
Gjennomføring av urnenedsettelse
Det finnes ingen seremonielle formkrav for hvordan en urnenedsettelse skal skje. Urnenedsettelse kan utføres uten pårørende til stede, men vanligvis ønsker de nærmeste pårørende å delta. Dersom gravferdsritualet allerede har blitt gjennomført er det vanligvis ikke prest eller annen seremonileder til stede når urnen settes ned på gravstedet. Normalt møter heller ikke personell fra begravelsesbyrået.
Pårørende møter gravplassarbeider på avtalt møtested. Gravplassarbeider går sammen med pårørende til det stedet urnen skal settes ned. Pårørende har mulighet til selv å bære urnen til graven, senke urnen og legge jord over urnen. Dersom pårørende ikke ønsker å gjøre dette selv vil det bli gjort av gravplassarbeider. Det er mulighet for å si noen ord om avdøde eller eventuelt lese et dikt dersom pårørende ønsker er det. Ventetegn/kors settes på graven av gravplassarbeider hvis dette er bestilt. På navnet minnelund skrus navneskilt opp. Blomster kan legges både i og på graven. På minnelunden kan snittblomster settes i vaser som er montert på minnesmerket. Etter dette er seremonien er over.
Urnenedsettelse kan avtales mandag til fredag mellom klokken 08.30 og 14.30. Ta kontakt med Gravplassmyndigheten i Bodø for å avtale tidspunkt.
Askespredning
Askespredning
Asken etter kremasjon kan etter søknad til Statsforvalteren spres i naturen. Les mer på statsforvalteren sin nettside om gravferd.
Ved innvilget askespredning kan urnen hentes på krematoriet av den som er ansvarlig for gravferden. Innvilget søknad og legitimasjon må fremvises.
Kontakt Gravplassmyndigheten i Bodø for mer informasjon om fremgangsmåte.
Hvis urnen skal tas med til utlandet for gravlegging, må det signeres på et utleveringsskjema. Tolldeklarasjon pakkes sammen med urnen. Hvis andre skal hente ut urnen på ansvarliges vegne, må vedkommende fremlegge skriftlig fullmakt fra ansvarlig for gravferden.