Kulturhistorisk vandring på Lagård gravlund

FYLKESMANN JOHN NOREM F: 11 .11. 1888  D: 12. 5. 1976

John Norem kom fra en kjøpmannsfamilie i Stavanger (Norem Baade). Som ferdig utdannet jurist overtok han et advokatfirma i hjembyen sammen med barndomskameraten Trygve Wyller.

Fra ungdommen av tok han aktivt del i politikken på konservativt hold. Alt 1917 ble han innvalgt i bystyret, og 1922 ble han som 34-åring valgt til byens ordfører. Deretter gikk veien til Stortinget 1925, og 1932 ble han fylkesmann, som han var helt fram til 1958.

Norem hadde betydelig innflytelse i Høyre, lokalt og sentralt. Gjennom advokatpraksis og familie hadde han sterke bånd til byens viktigste næring, hermetikkindustrien.

Fra svigerfar Christian Bjelland (nr. 3) overtok John Norem og Tora Margrethe boligen Munkehagen, Eiganesveien 48. Norem døde barnløs.

Stavanger kommune overtok eiendommen som dessverre brant ned 1979. Bare den vakre parken står nå igjen.

TEGNEREN HENRY IMSLAND F: 27. 7. 1900 D: 14. 6. 1981

Henry Imsland var født i Stavanger. Alt som niåring mistet han hørselen, men kompenserte ved å utvikle evnen til å se. 16 år gammel ble han opptatt som elev ved Statens håndverks-og kunstindustriskole, og debuterte tre år senere på Statens Kunstutstilling.

Fra 1921 var han tegner i Stavanger Aftenblad, først som frilanser. Samtidig var han reklametegner og utgiver av vittighetsbladet Molboposten, som utkom med sitt første nummer 1924. I nesten 60 år satte Imsland sitt preg på Stavanger Aftenblad, med minst 40 000 tegninger; karikaturer, portretter, politiske kommentarer, teatertegninger og Folk e' løgne, den populære serien på rogalandsdialekt.

Han illustrerte flere bøker av Per Thomsen, Theodor Dahl og andre.

Consul CHR. BJELLAND F: 30 Mai 1858 D: 9 Mai 1927.

Christian Bjelland ble født i Høyland (i dag Sandnes) som sønn av en småbruker. Familien flyttet til Stavanger 1868. Han fikk liten skolegang og måtte tidlig bidra til familiens underhold.

1889 startet Chr. Bjelland fabrikkvirksomhet, først med nedlegging av ansjos i boks, fra 1893 tok han opp produksjon av hermetiske sardiner. Fra da av anla han en serie hermetikkfabrikker som inngikk i det verdenskjente firma Chr. Bjelland & Co. Stavanger ble landets hermetikkhovedstad.

Ved sin død etterlot Christian Bjelland seg et industrikonsern som med sine 2500 ansatte var blant landets aller største. Bjelland kjøpte og bosatte seg på eiendommen Munkehagen etter at hans kone forulykket i en tragisk seileulykke 1907.

En skulptur av hermetikkgründeren laget av Ottar Espeland ble satt opp i Kleivaparken 1955. Christian Bjelland har fått en gate oppkalt etter seg.

HALVOR OLAUS CHRISTENSEN F: 18. 2. 1800 D: 10. 6. 1891 Byfoged i Stavanger 1832 - 1889

Halvor Olaus Christensen var født i Høland (Akershus), og var byfogd i Stavanger i hele 57 år, fra 1832 til 1889.

Det er sagt om ham at han i kraft av sin personlighet var byens selskapelige, kommunale og politiske sentrum. Som kongelig embetsmann stod han for byens samlede administrasjon. I viktige saker måtte han samrå seg med et borgerutvalg på fire menn, de ”eligerte menn”, med konsul Jacob Kielland i spissen. De eligerte menn ble etter 1837 avløst av formannskapet. 

Byfogd Christensen representerte også byen på Stortinget like til 1873, og var både lagtingsog stortingspresident. Han bodde i et stort trehus på torget. Dette ble revet rundt 1900 for å utvide torget. Byfogd Christensens gate er oppkalt etter ham.

(To gravsteder, begge nr. 5)

Kjøbmand Erik Berentsen Født i Thime 1805 Død i Stavanger 10.5. 1878

Consul LARS BERENTSEN F: 28. 11. 1838 D: 1. 3. 1896

ERIK BERENTSEN F: 6. 3. 1868 D: 25. 10. 1943

OLGA BERENTSEN F: 16.1 . 1877  D: 22. 6. 1965

På gravstedene ligger tre generasjoner Berentsen.

Erik Berentsen flyttet til Stavanger 1827. Sammen med broren Michael startet han 1842 rederi og handelshuset E.& M. Berentsen. Sildehandel og skipsrederi var grunnlaget for firmaets suksess. 

1865 anla Erik Berentsen også en 300 meter lang reperbane på Spilderhaug som var i drift like til 1918, og laget tauverk til mange av byens stolte seilskip. Fra 1878 overtok sønnen Lars Berentsen ledelsen av firma E. Berentsen som klarte seg godt gjennom 1880-årenes økonomiske krakk.

1880 kjøpte Lars Berentsen 68.5 mål tomt på Eiganes. Her ble Breidablikk, et herskapshus tegnet av arkitekt Henrik Nissen fra Kristiania oppført, rett over veien for Kiellandfamiliens landsted Ledaal.

Lars Berentsen var byens ordfører 1884, 1886-88, og stortingsmann 1886-1888. Tredje generasjon, Erik Berentsen d.y., overtok 1896 firmaet som han ledet fram til sin død.

Familien Berentsen residerte i herskapsboligen Breidablikk fra 1882 til Olga Berentsens død 1965. Hun var en av Erik Berentsen d.y.s tre søstre. Formuen ble fordelt på ulike legater, og Olga Berentsen testamenterte Breidablikk til et eget legat med Stavanger Museum som faglig ansvarlig for å bevare eiendommen ”til minne om en svunnen kulturepoke i byen”. Stavanger museum eier nå anlegget. Det er ett av landets best bevarte herskapshjem fra denne perioden.

To gravsteder, begge nr. 6

SIGVAL BERGESEN F: 3. 4. 1863 D: 4. 12. 1956

Sigval Bergesen var prestesønn, født i Farsund. Han startet 1887 rederiet Sigval Bergesen i Stavanger. Ti år senere disponerte han Stavangers største flåte, med både seil- og dampskip.

Han var stortingsmann 1903-1909 og dynamisk talsmann for byen og distriktet. Han regnes som ”Sørlandsbanens far”. Stortinget vedtok 1923 at Sørlandsbanen skulle føres fram til Stavanger. Arbeidet ble fullført av tyskerne under okkupasjonen, og 29. april 1944 ankom det tyske åpningstoget Stavanger, uten festivitas.

Ottar Espelands statue av Bergesen ble avduket 7. juni 1953 av stortingspresidenten foran jernbanestasjonen i Stavanger.

Sigval Bergesen kjøpte 1890 det store huset i Erichstrupsgate 14. På eiendommen Ramsvikhagen, som han kjøpte 1897, fikk han oppført et landsted i sveitserstil, som senere ble familiens bolig. Consul Sigval Bergesens vei er oppkalt etter ham.

 SIGVAL BERGESEN D.Y. F: 27. 4. 1893 D: 7. 5. 1980

Sigval Bergesen den yngre ble fra 1918 medinnehaver i farens rederi, men brøt 1934 med familien. Etter forlik 1936 etablerte Sigval Bergesen d.y. seg med eget rederi, mens senior, 74 år gammel, overlot ledelsen av rederiet til den eldste sønnen Ole.

Bergesen d.y. sikret seg 1942-43 kontrollen over A/S Rosenberg Mek. Verksted, som etter krigen ble utbygd til et av landets største skipsverft. Verkstedet som ble byens viktigste arbeidsplass, bygde stadig større skip for Bergesen d.y. Stabelavløpningene ble festdager med kongelige og andre prominente gjester fra inn- og utland.

Tidlig på 1960-tallet ble Bergesen d.y. ansett som Norges rikeste mann. 1970 var han Norges største tankreder. Rederiet ble ledet fra Oslo, men skipene var registrert i hans fødeby.

Eiendommen i Erichstrupsgate 14 ble overtatt av Sigval Bergesen d.y., og brukt som rederiets stavangerkontor. Vennskapet mellom rederen og arbeiderpartiføreren Gustav Natvig-Pedersen (nr. 15) fra barneår og skolegang bidro til at Bergesen gav flere store donasjoner til universitetsformål i Rogaland.

En skulptur av Sigval Bergesen d.y., laget av Ottar Espeland, ble avduket på Strandkaien 1982.

Magdalena Margretha Garmann F: 1772 D: 26. 12. 1843

Den unge Magdalena Margaretha Garmann, født Heiberg, var godseier Johan Garmanns andre kone. Da han døde 1799, var alle seks barn fra to ekteskap umyndige. Enken hadde ingen mulighet til å bli sittende med Utstein kloster. Hun flyttet sammen med sine tre barn, det siste født etter farens død, til et lite hus i utkanten av Stavanger.

På gravminnet står det: 

Herunder hviler 
Magdalena Margaretha Garmann,
födt Heiberg,
Enke siden 1799 efter
Proprietair Johan Garmann
til Udsteenkloster.
Hun kom til Verden Aar 1772 og döde den 26DE December 1843.

Kun i 8 Aar var hun en kjærlig
Ægtefælles trofaste Hustroe;
hendes hele övrige Liv var hel-
liget den ædleste Moderömhed.

Peder Valentin Rosenkilde F: 6. 6. 1772 D: 10. 6. 1836

Peder Valentin Rosenkilde var født 6. juni 1772 i Stavanger og døde 10. juni 1836. Han var kjøpmann og skipsreder.

Rosenkildes kjøpmannsgård som ble oppført 1813, var byens største. Han sikret byens kornforsyning under Napoleonskrigene da Englands blokade la hindringer i veien for kornimporten til landet.

1814 ble Rosenkilde Stavangers valgte representant til riksforsamlingen på Eidsvoll. Han var stortingsrepresentant 1821 og 1822. Familiefirmaet gikk konkurs 1887. Rosenkildehuset, Nedre Strandgate 11, har siden vært brukt som hermetikkfabrikk og dampkjøkken, kommunalt matsalg og offentlige kontorer. Huset var lenge rivningstruet, men ble restaurert og innviet 1984. Næringsforeningen i Stavanger-regionen eier bygningen i dag.

Til hundreårsmarkeringen av Grunnloven reiste Stavanger kommune 1914 en ny bauta over Rosenkildes grav, som bekranses årlig den 17. mai. Rosenkildegaten er et minne om skipsverftet på den gamle Rosenkildegrunnen ved Fiskepiren. Rosenkildetorget og Rosenkildetrappen er nye navn på plass og passasje ved Rosenkildehuset.

På bautaen på gravstedet står det:

Denne Stötte 
reistes
Eidsvoldsmanden
P V Rosenkilde
av
Stavanger Kommune
17 Mai
1914

Mons Gabriel Monsen F: 15. 12. 1836 D: 25. 1. 1896

Mons Gabriel Monsen var skipsreder og drev sildesalteri og handel med korn, mel og salt. I motsetning til de fleste seilskipsredere i Stavanger, forstod han tidlig at en ny tid hadde gjort sitt inntog i skipsfarten. Allerede 1871 anskaffet han et av de første dampskip som ble bestilt for stavangersk regning, nemlig ”Idræt”.

Han var også en dyktig akvarellmaler, og laget en hel serie med motiver både fra Stavanger by og fra distriktene omkring. Akvarellene er bevart i fem skissebøker. Disse ble først testamentert til Stavanger Kunstforening, som han var med å stifte 1865. Senere er samlingen overført til Stavanger Museum.

SØREN DANIEL SCHIØTZ F: 13. 3. 1796 D: 4. 1. 1863

Fogd Søren Daniel Schiøtz var leder av brødrevennene, et av de nye religiøse samfunnene som tiltrakk seg både prester og andre framtredende menn og kvinner i byen. Brødrevennene samarbeidet med haugianerne (nr. 16) i styrene for bl.a. Stavanger bibelforening (1828), Måteholdsselskapet (1836) og Det Norske Misjonsselskap (1842). Begge hadde egne forsamlingshus; brødrevennenes Duesal i Asylgaten og haugianernes Nygadens Opbyggelseshus (1846), Nygaten 11. De to nye bevegelsene bidro til å løfte fram Stavanger som bedehusby, misjonsby og avholdsby. Brødrevennene i Stavanger startet 1844 den første søndagsskolen i landet.

Fogd Schiøtz hadde et byhus i Laugmannsgaten og lyststed i Kongsgaten 45, kalt Charlottenlund etter hans første hustru, Charlotte Petrea Rosenkilde, Eidsvollsmannens datter.

På gravminnet står det:

SØREN DANIEL

SCHIØTZ,

Foged i Jæderen og Dalerne 1829-1861.

* 13. 3. 1796. † 4. 1. 1863.

Bedstefaderen Cancelliråd Schiøtz

Byfoged i Stavanger Senere Sorenskriver

i Søndhordland.

Faderen Sognepræst til Tysnæs.

Fogden var en nidkjær samvittighedsfuld

Embedsmand En sand Kristi

Efterfølger,Var en af Stifterne af

det norske Missionsselskab, Isralmissionen,

Stav Traktatselskab,

Stav Bibelforening, Josefines Stiftelse

og Søndagsskolen etc.

Arbeidede for Afholdssagen, Fanterne,

Finnerne, for moralsk forvildedes

Redning etc. etc.

Var Syge og Fatiges Trøst, En Bønnens

Kjæmpe.

Soli deo gloria!

Gud være Tak som giver os Seier

ved vor Herre Jesum Kristum.

Komponisten OLAF PAULUS F: 25. 1. 1859 D: 29. 6. 1912

Olaf Paulus kom til Stavanger og ble organist ved Stavanger Domkirke 1890. Han ble en drivende kraft i byens musikalske liv, bl.a. som dirigent for flere sangforeninger.

Han stiftet 1896 Orkesterforeningen med konsul Frederik Hansen som formann. På oppfordring av ordfører Johannes Steen stiftet han Kommunekorpset.

Som komponist satte han 1908 melodi til adjunkt Salve A. Hauglands tekst ”Ryggjafylkets Fjeld og dybe Fjord”, som 1927 ble kåret til Stavangers offisielle bysang. Olaf Paulus' vei er oppkalt etter ham.

På gravminnet  står det:

KOMPONISTEN

OLAF PAULUS

ORGANIST

VED

STAVANGER DOMKIRKE

F. 25/1 1859

D. 29/6 1912

REIST AV

STAVANGER ORKESTERFORENING

Søren Michal Kastrup Berner F: 15. 8. 1811 D: 13. 4. 1872

Søren Berner ble født i Stavanger og ble skipperborger 1833. Han bygde opp en stor virksomhet med skipsrederi og handel med sild og korn.

Han bodde i et stort hus på Holmen, som senere ble Grand Hotell. Han eide også gården Vestre Storhaug med landsted i Storhaug allé som ligger der fremdeles. Søren Berners vei like i nærheten er oppkalt etter ham.

OLINE SVENDSEN F: 5. 5. 1774 D: 19. 2. 1848

Gravplaten er ett av de eldste monumentene.

Oline Svendsen ble født på gården Årsvold i Time. Hun giftet seg 1793 med handelsmann Erik Svendsen (1763-1829). Handelshuset holdt til i Nedre Strandgate 9.

Etter mannens død fortsatte hun virksomheten sammen med sine to sønner, Lars og Svend. Den førstnevnte kom på Stortinget, den andre var blant stifterne av Det norske Misjonsselskap.

 På gravplaten står det: 

HERUNDER HVILER

DE JORDISKE LEVNINGER AF

ENKEMADAME

OLINE SVENDSEN

FØDT 5TE MAI 1774

DØD 19DE FEBRUAR 1848

SALIGE ERE DE DØDE SOM DØE

I HERREN JOHS AAB 14 13

JEG ER OPSTANDELSEN OG LIVET

HVO SOM TROER PÅ MIG SKAL

DOG LEVE OM HAN END DØER

JOHS 25 11

Maleren LARS HERTERVIG F: 16. 2. 1830 D: 6. 2. 1902

Lars Hertervig ble født på Borgøy i Tysvær 16. februar 1830 og døde i Stavanger 6. februar 1902. Han flyttet med familien til Stavanger 1837.

Ti år gammel kom han i malerlære, og 1849 ble han elev av Bernhard Hansson (nr. 20). Han fikk videre utdannelse som kunstmaler i hovedstaden 1850-1852 og ved kunstakademiet i Düsseldorf 1852-1854, betalt av noen av byens velstående menn. I Düsseldorf hadde han den kjente norske maleren Hans Gude som lærer.

Hertervig er kjent for sine dramatiske landskaper og for sin egenartede gjengivelse av lys og skyer.

Hertervigs barndomshjem, et lite hus som foreldrene tok med seg da de flyttet til Stavanger, har i dag adresse Rosenberggata 38.

En statue av Lars Hertervig, laget av Stinius Fredriksen, ble 1948 satt opp på Hertervigs plass. Lars Hertervigs gate er oppkalt etter ham.

Rektor GUSTAV NATVIG PEDERSEN F: 18. 8. 1893 D: 27. 7. 1965

Gustav Natvig-Pedersen var født i Stavanger 18. august 1893 og døde 27. juli 1965. Han var lektor ved Kongsgård skole fra 1919, og rektor ved St. Svithun skole fra 1946 til 1962.

Natvig-Pedersen var sønn av en seilmaker og kom fra et konservativt og sterkt kristelig preget miljø. Hans politiske ståsted ble likevel arbeiderbevegelsen. Fra 1923 var han sentral i Arbeiderpartiets bystyregruppe og mangeårig partiformann. 1936 ble han innvalgt på Stortinget. Etter krigen og tysk fangenskap ble Natvig-Pedersen gjenvalgt til Stortinget, president i Odelstinget og 1949-1953 stortingspresident.

Sine siste år var Natvig-Pedersen en forgrunnsfigur og drivkraft for å få reist universitetssaken i Rogaland. Milliondonasjonen fra barndomsvennen Sigval Bergesen d.y. (nr. 6) og tilsagnet om lån til oppkjøp av universitetstomt var avgjørende for sakens videre utvikling.

En byste av Natvig-Pedersen, laget av Irma Bruun Hodne, ble 1993 avduket i Kleivaparken og senere flyttet til universitetsområdet. Rektor Natvig- Pedersens vei er oppkalt etter ham.

JOHN HAUGVALDSTAD F: 1770 D: 31. 12. 1850

John Rasmussen Haugvaldstad kom fra Rennesøy og ble farger og kjøpmann i Stavanger 1817. Han drev også sildefiske og skipsfart, og kjøpte flere gårdsbruk og eiendommer.

Han ble haugianernes leder i Stavanger og en stor organisator av sosial og kristelig virksomhet. Sammen med Søren Daniel Schiøtz (nr. 10) med flere stod han bak dannelsen og driften av Josefinestiftelsen, et hjem for fattige piker (1834), Måteholdsselskapet (1836) og Det Norske Misjonsselskap (1842).

En bekreftelse på hvor sterkt haugianerne stod i Stavanger er at Haugvaldstad ble begravet fra byens ærverdige domkirke.

Josefinestiftelsens trebygning (1840) i Kongsgaten 48 og eiendommen Haugvaldstadminde i Hillevåg er spor etter Haugvaldstads virksomhet. Haugvaldstads gate er oppkalt etter ham.

På gravminnet står det:

AAB 7, 14-17.

HER HVILER

JOHN HAUGVALDSTAD

FØD PAA GAARDEN REIENÆS

RENNESØE PRÆSTEGJELD

1770,

DØD DEN 31TE DECEMBER 1850.

ALEXANDER LANGE KIELLAND F: 18. 2. 1849 D: 6. 4. 1906

Alexander Kielland er Stavangers mest berømte forfatter, den ene av de ”fire store”. Han ble født 18. februar 1849 og døde 6. april 1906.

Han ble cand. jur. 1871, og årene 1872-1881 var han eier av Malde Teglværk.

Forfattergjennombruddet kom med novellesamlingen Novelletter 1879. Forfatterskapet strakte seg over de neste tolv årene, bare én lite kjent utgivelse kom senere (Omkring Napleon, 1905). Blant hans mest leste romaner er Gift, Fortuna, St. Hansfest, Skipper Worse og Garmann og Worse.

Som forfatter står Kielland for en elegant form og et samfunnskritisk innhold. 

Kielland var redaktør av Stavanger Avis 1889, borgermester i Stavanger 1891-1902, og amtmann i Molde 1902-1906.

En skulptur av ham utformet av Magnus Vigrestad (se nr. 22) står på toppen av Torgtrappene, ikke langt fra Kiellandhagen ved Breiavatnet, der hans barndomshjem lå. Alexander Kiellands gate er oppkalt etter ham.

LARS OFTEDAL F: 27. 12. 1838 D: 2. 5. 1900

Lars Oftedal var født i Stavanger, arbeidet i indremisjonen og var bl.a. sjømannsprest i Cardiff før han vendte tilbake til hjembyen 1873 som kallskapellan i Hetland. Han ble kallskapellan i St. Petri menighet 1880 og sogneprest samme sted 1885-1891.

I tillegg var han både pressemann og politiker. Han grunnla Bethaniastiftelsene (barnehjem mm), og bygde bedehuset Bethania 1876, som lenge var byens største forsamlingshus. Med Oftedal flyttet tyngdepunktet for indremisjonsvirksomheten over til Bethania.

Han grunnla også ”rædningshjemmet” for gutter på Lindøy.

Oftedal var Moderate Venstres fører, med eget partiorgan, Vestlandsposten. Han var stortingsmann 1883-85 og 1889-91, og medlem av Stavanger bystyre 1877-91.

Etter sitt ”fall” og avskjed fra prestestilling 1891 grunnla Oftedal Stavanger Aftenblad 1893, og han var redaktør fram til sin død da sønnen Lars overtok redaktørkrakken.

Lars Oftedals plass er oppkalt etter ham. Bedehuset Bethania, Vaisenhusgaten 37, er i dag Stavangeren revyscene.

Forfatter THEODOR DAHL F: 4. 11. 1886 D: 5. 5. 1946

Theodor Dahl var født i Klepp, men kom til Stavanger 1907 som journalist. Han var knyttet til avisen Stavangeren fra denne ble startet 1916, og satte sitt særpreg på denne avisen.

Ved siden av sitt journalistiske arbeid utgav han en rekke små bøker om Jæren, hvorav den mest kjente er Jærsk lynne og humor. Som journalist, forfatter og kåsør var Dahl et markant innslag i byens kulturliv.

Theodor Dahls gate er oppkalt etter ham. Byste av Theodor Dahl er oppført 1975 i Paradisveien ved Pølsesvingen.

BERNHARD HANSSEON F: 17. 11. 1821 D: 27. 1 .1883

Bernhard Hansson var født 17. november 1821 i Brevik og døde 27. januar 1883. Han måtte i ung alder avbryte sine studier i landsskapsmaleri i København, men startet 1844 privat tegneundervisning i Stavanger. 1848 ble han ansatt som tegne- og skrivelærer på Kongsgård skole og var Lars Hertervigs første tegnelærer (nr. 14).

Hansson kjøpte en parsell på Tjensvoll der han anla fiskedammer og drev med oppdrett i tillegg til å dyrke sjeldne planter. Etter hans død ble samlingene overlatt til Stavanger Museum, og eiendommen solgt på auksjon. Pengene ble til et legat som bærer hans navn til fordel for Stavanger Museum, som han var med å stifte 1877. Eiendommen ble overtatt av Stavanger kommune 1915.

Huset hans, Hanssons Minde, ligger ved Mosvannet i nærheten av Rica Forum Hotell og brukes i dag av Idrettsrådet. Bernhard Hanssons gate er oppkalt etter ham.

På gravminnet står det:

Bernhard Hansson

födt 1821 död 1883

paa Tjensvold

JOHN TANKE SVILAND F: 29. 9. 1845 D: 6. 3. 1910

Tanke Sviland var født 29. september 1845 i Høyland (nå Sandnes) og døde 6. mars 1910 i Stavanger. Han var småbrukersønn, omgangsskolelærer og gårdsarbeider før han kom til Stavanger i midten av 1870-årene. Her var han kommunearbeider, sjauer, pakkhusmann og senere handelsmann.

John Tanke Sviland regnes som skaperen av den politiske arbeiderbevegelse i Stavanger. Han var formann for Stavanger Socialdemokratiske forening da denne ble stiftet 1892. Etter kommunevalget 1898 ble Arbeiderpartiet for første gang representert i Stavanger bystyre, og fikk to representanter, Sviland og Johan Gjøstein.

Hver 1. mai blir hans byste på Lagård kirkegård bekranset. Bysten er laget av Magnus Vigrestad og ble avduket 3. oktober 1915. Tanke Svilands gate er oppkalt etter ham.

BILLEDHUGGEREN MAGNUS VIGRESTAD F: 12. 8. 1887 D: 2. 12. 1957

Magnus Vigrestad ble født i Stavanger. Han studerte ved Stavanger tekniske aftenskole 1903-06 og ved Statens Kunstakademi under Christian Krohg og Gunnar Utsond.

Han er kjent som kunstneren bak Alexander Kielland-statuen, som med årene er blitt Stavangers kjennemerke. For kunstneren ble imidlertid prosjektet en ruin, både økonomisk og kunstnerisk, og han møtte ikke selv opp til avdukingen 1928.

Fotballspilleren rett overfor Stavanger Stadion er et annet kjært monument fra Vigrestads hånd, avduket 1958. Barbarkvinnen fra 1914 blir regnet som et av hans beste kunstverk. Det står i Mosvannsparken ved Rogaland Kunstmuseum. Magnus Vigrestads vei er oppkalt etter ham.