Nyttig informasjon til ansvarlig for graven

Én person skal være ansvarlig for en grav. Den som er ansvarlig for gravferden skal få anledning til være ansvarlig for graven dersom den avdøde får tilvist ny grav. Ved gjenbruk av grav må den som er fester godkjenne ny bruk. Når en ny grav tas i bruk til en av kommunens egne innbyggere kalles det en frigrav. Denne skal det ikke skal betales for.

Frigravperioden er vanligvis på 20 år. Når denne perioden er over, vil du få beskjed og anledning til å feste graven videre mot betaling. Du blir da fester av graven.

Ønsker du å slette en grav?

Hvis du er ansvarlig eller fester for en grav, kan du velge å slette graven. Det betyr at du frasier deg ansvaret for graven og at festet opphører. Da er det gravplassmyndigheten som overtar ansvaret. I de fleste tilfeller vil gravminnet og planter bli fjernet, og det blir sådd til med gress.

Hvis du ikke ønsker å ta med gravminnet, vil dette bli overtatt av gravplassmyndigheten. Gravminnet kan da bli destruert eller gjenbrukt. Dersom fredningstiden for graven er gått ut, vil graven kunne brukes til ny gravlegging.

Det er også mulig å overføre festet til noen andre, så sjekk gjerne med familie eller andre etterlatte før du velger å slette en grav.

Vedlikehold av gravminne

Det er valgfritt om man vil sette opp et gravminne, men de fleste velger å ha en gravstein ved graven. Et gravminne kan også være i andre materialer, f.eks. metall, glass eller betong, men det skal brukes materialer som er bestandige og lite vedlikeholdskrevende. En kiste eller urne settes vanligvis ned i en grav der de etterlatte selv setter opp og vedlikeholder gravminnet. Det betyr at den ansvarlige for graven/fester har ansvar for at gravminne ikke er til fare for de som ferdes på gravplassen.

I forbindelse med gravlegging i nabograver kan det skje at gravminnet må fjernes midlertidig, men det vil bli satt opp igjen så fort det arbeidet er ferdig. Dette gjøres av gravplassbetjeningen.

Gravplassmyndigheten har ansvar for vedlikehold av minnesmerke på anonym minnelund, navnet minnelund og urnevegg der disse finnes.

Ved en gravstein er det veldig ofte flere graver. Det er vanlig at ektefeller gravlegges ved siden av hverandre, og at de deler gravstein. Mange tenker at dette er en grav, men det faktisk to. Vi kan godt kalle det et gravsted, men det er to graver, så lenge ektefellene ligger ved siden av hverandre i hvert sitt område. Et slikt område er en grav, og den er ca 1,5 x 3 meter avhengig hvor på gravplassen dette er. 

Et feste derimot, kan bestå av flere graver. Et feste er en avtale om å leie området der graven, eller gravene er. Når man fester en grav, påløper det festeavgift som beregnes pr grav. Men husk, ingen betaler festeavgift i de første 20 årene som en grav er i bruk. Det er i Norge gratis, og det kaller vi fritt feste.

Så kommer det noen spissfindigheter. La oss ta et eksempel der en ektefelle dør og den gjenværende ektefellen skal håndtere gravleggingen og feste. Ektefellen gravlegges i en grav og det påløper ingen avgift for dette de første 20 årene. Allikevel får den gjenværende ektefellen en regning på festeavgift. Hvordan kan det ha seg?

Det er fordi det er reservert en grav ved siden av, som den gjenværende ektefellen ser for seg å ligge i selv, den dagen han dør. Denne graven har ikke fritt feste, og det påløper avgift årlig for denne. Noen synes det er litt ugreit å betale for sin egen grav, men slik er faktisk ordningen.

Det er ikke påkrevet å gjøre det slik, men dersom man ikke reserverer en grav, vil man ikke kunne bli gravlagt ved siden av ektefellen. Da ville man fått en grav et annet sted. Det er en slik reservering man betaler for, fordi man da opptar en grav før den er tatt i bruk. 

Så er det et unntak fra dette, og det er dersom det går lang tid imellom dødsfallene til ektefellene. Dersom det har gått over 20 år siden den første ektefellen dør, så kan man gjenbruke denne graven. Det betyr at den siste ektefellen som dør kan gravlegges i den samme graven, og ikke ved siden av. Da vil det løpe 20 år med fritt feste etter at den siste ektefellen er gravlagt, og de etterlatte trenger ikke å betale festeavgift, og det er ikke nødvendig å reservere noen grav ved siden av. Dersom det allerede er reservert en grav, så kan denne graven slettes.

Saken som er beskrevet ovenfor gjelder kistegraver. Dersom det er snakk om kremasjon, er det en del enklere. De minste urnegravene vi har, rommer fire urner. Det betyr at det ikke er behov for å reservere grav ved siden av, fordi en grav har plass til begge ektefellene og enda flere om nødvendig. Dersom man benytter en kistegrav til urner, er det faktisk plass til åtte urner på en grav. 

I Norge er det ulike ordninger for festeavgift. Noen steder betaler man feste for 20 år av gangen, og andre steder 5 år. I Lørenskog har vi valgt å fakturere festeavgift hvert år. Det betyr at vi holder en jevn kontakt med de som fester graven, og det er lettere for de som fester å ha oversikt over aktuelle graver. Mange velger å slette graver etter fjernere slektninger, og det ønsker vi også å stimulere til, fordi vi har så liten plass. I årene som kommer, vil vi trenge mange graver i Lørenskog, og dersom noen kan slette en grav som de egentlig ikke har behov for å ta vare på, så vil vi gjerne minne om muligheten hvert år. 

Her kan du sende i forespørsel om sletting.

Her kan du sende inn endring av feste.