Gravplassmyndigheten i Kristiansund

Former for graver og gravlegging

Den som er ansvarlig for gravferden har ansvar for å bestemme om avdøde skal kremeres eller gravlegges i kiste. Det er gravplassmyndigheten som tilviser hvilken grav som skal brukes.

I Norge har avdøde personer rett til frigrav i sin hjemkommune. Med frigrav menes det at graven ikke skal belegges med festeavgift i fredningstiden. Fredningstiden på graven er 20 år. Etter fredningstiden kan de etterlatte velge å beholde graven mot at det betales en festeavgift.

Hvis den avdøde har bodd på institusjon i en annen kommune siste del av livet, regnes siste bostedskommune før den avdøde kom på institusjon som hjemkommune.

Det skal avholdes seremoni for den avdøde senest 10 dager etter dødsfallet. Det er kun kirkevergen som kan gi tillatelse til å overskride denne fristen. Tillatelsen gis kun i spesielle tilfeller.

Kistegrav
Kistegravlegging kalles begravelse. Kisten senkes ned i graven umiddelbart etter gravferdsseremonien. På grunn av størrelsesforskjeller på en voksen og et barn er det egne felt for barnegraver. Dette er for å utnytte arealet på gravplassen bedre. Kiste skal plasseres slik at den har minst 0,8 meter jord over kisten.

Urnegrav
Urnegravlegging kalles bisettelse. Seremonien avsluttes ved at kisten føres inn i gravferdsbyråets bil, som kjører den avdøde til krematoriet. Her blir den avdøde kremert kort tid etter. Urnen settes så ned på en urnelund, minnelund eller oppå en eksisterende kistegrav.

Det kan settes ned 4 urner på en urnegrav. 6 urner på en eksisterende kistegrav, siden urnene settes ned grunnere enn kistegraven brytes ikke gravfreden. 

Urnen må være gravlagt senest 6 måneder etter dødsfallet. Om vinteren settes ikke urnene ned før telen er gått ut av jorden, da kan de 6 månedene overskride noe. 

Festegrav
I forbindelse med et dødsfall, kan det etter avtale reserveres en grav ved siden av den tildelte frigraven. Denne reservasjonen må gjøres i forbindelse med dødsfallet til den første. Det må betales festeavgift for den reserverte graven inntil den tas i bruk. Den betales for 10 år av gangen. Reservasjonen gjelder kistegraver, da en urnegrav kan ha 4 urner på samme grav.

Navnet minnelund
Urnegrav med felles minnesmerke. Feltet er ferdig utstyrt med gravminne hvor navn påføres en plate. Navneplaten settes på i forbindelse med at urnen settes ned. Gravplassmyndigheten eier gravminnet og er ansvarlig for planting og stell. De etterlate kan legge blomster eller lys på angitt sted. Ved bestilling av grav i navnet minnelund betales en engangsavgift som inkluderer navneskilt med montering samt gravens andel av vedlikehold av feltet i 20 år. 

Det er navnet minnelund på:

  • Kirkelandet gravsted
  • Nordlandet gravsted
  • Frei gravsted (kommer i løpet av 2024)

Familiegravsted
Har familien din eget gravsted på en av våre gravsteder er det fester som avgjør hvem som skal gravlegges på familiegravstedet. Her betales det en avgift uavhengig om en har frigrav eller ikke. Avgiften regnes ut i fra gravstedets areal. Det er kun mulig å sette ned urner på våre familiegravsteder. Fester har ansvaret for å vedlikeholde gravstedet, det gjelder også gjerder og murer.

Gravsted for spedbarn
Spedbarn som dør eller er dødfødte kan enten gravlegges i egen grav på barnefeltet, familiegravstedet eller anonymt. 

Spredning av aske
Med en søknad til Statsforvalteren kan den avdøde eller etterlate søke om å få spre asken. Da senkes den enten ned i havet eller asken spres for vinden. Statsforvalteren setter vilkår for tillatelsen. Denne tillatelsen må være på plass før den avdøde kremeres, da det brukes spesialurne. En type for sjø, en annen for spredning. Det er ikke tillatt å spre noe av asken og få lagt resten på gravstedet. Spres asken vil den avdøde heller ikke få en navneplate på minnelund eller på en gravsten.

Anonym grav
En grav uten navn. Pårørende kan ikke delta ved gravleggingen og det er kun gravplassmyndighetene som skal vite hvor avdøde er gravlagt. Pårørende kan få beskjed når gravlegging har funnet sted.