Kistegravlegging skal skje senest 10 virkedager etter dødsfallet. Etter søknad kan denne fristen forlengs dersom det foreligger tungtveiende grunner. Det er gratis med jordbegravelse på en gravplass i avdødes bostedskommune.
Om lag 35 prosent av de avdøde blir kremert i et krematorium. I Norge finnes det 24 krematorier i drift. Kremasjonen skal skje senest 10 virkedager etter dødsfallet. Seremoni forut før kremering blir ofte kalt bisettelse. Urnen skal settes ned på en offentlig gravplass senest seks måneder etter dødsfallet. Frem til urnenedsettelsen oppbevares askeurnen på krematoriet eller hos gravplassmyndigheten i den kommunen hvor urnenedsettelsen skal finne sted.
De tilsatte ved gravplassen bistår ved urnenedsettelser. De etterlatte kan være tilstede ved graven. Som regel er dette en privat seremoni, men Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn vil også kunne delta dersom de etterlatte ønsker det.
Det er anledning til å ta avgift for kremasjon. Om det tas betalt og hvor mye kommer an på om kommunen dekker kremasjonen helt eller delvis og det enkelte krematoriums satser.
Askespredning
Askespredning er det eneste alternativet til kiste- eller urnebegravelse på gravplass.
Asken kan spres over åpent sjø eller fjell. Dette krever en særskilt godkjenning. Fylkesmannen kan etter søknad fra person som har fylt 15 år, gi tillatelse til at den som skal sørge for vedkommendes gravferd sprer asken.
Tillatelse kan også gis når det godtgjøres at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse kan også gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det.
Det gis ikke mulighet for å få navn og data på gravminne på gravplassen dersom askespredning blir valgt.