Former for graver og gravlegging
Den som er ansvarlig for gravferden har ansvar for å bestemme om avdøde skal kremeres eller gravlegges i kiste. Det er gravplassmyndigheten som tilviser hvilken grav som skal brukes.Gravferdsloven sier at alle som bor i kommunen ved sin død har rett til fri grav i nytt gravsted tilvist av gravplassmyndigheten.
Avdødes bostedsadresse vil være avgjørende for på hvilken kirkegård et nytt gravsted kan opprettes. En skiller mellom urnegrav og kistegrav, og mellom enkle og doble kistegraver. Det kan settes ned urner i kistegrav, men ikke kiste i urnegrav. Hvis familien har et eksisterende gravsted kan det som regel benyttes.
Ved kistebegravelse og ved gravlegging i navnet minnelund kan man feste én grav i tillegg og i helt spesielle tilfeller kan man søke skriftlig om en tredje grav i et gravsted.
Nytt gravsted
Innbyggere kan velge grav på alle kommunens gravplasser, bortsett fra Asker gravplass, der får kun de som bor innenfor Asker sokns grenser tildelt nytt gravsted.
Når et nytt gravsted skal opprettes kan de etterlatte i stor grad velge gravens plassering innenfor den enkelte gravplassen. Gravferdskontoret kan informere om valgmulighetene.
Gammelt gravsted
Hvis familien allerede har et gravsted som en ønsker å benytte, må gravferdskontoret kontaktes for å få bekreftet om dette kan benyttes. Det kan være fredningsbestemmelser eller andre forhold som gjør at det ikke lenger kan benyttes. Det kan også hende at gravstedet kan benyttes til urne, men ikke til kiste. Det er imidlertid fester av gravstedet som bestemmer hvem som kan gravlegges der. I et slikt tilfelle vil feste fortsette som vanlige og ikke starte på nytt eller gi rettigheter til 20 års frigrav.
Kistegrav
Kistegraver har plass til 1 kiste, men på noen steder er det mulig med kistegraver med dobbel dybde som da gir mulighet til 2 kister opp på hverandre.
Kistegrav har en fredningstid på minst 20 år, dvs at det må gå minst 20 år før graven kan brukes på nytt.
Når en ny grav tas i bruk starter en frigravsperiode på 20 år. Etter dette kan graven 'festes' ved å betale festeavgift. Etter frigravsperiodes utløp kan en grav ikke bli frigrav igjen. En festet grav (gravsted som det er betalt festeavgift for) kan ikke bli frigrav.
Det er mulig med urnenedsettelse i en kistegrav, og dersom dette skjer i frigravstiden starter frigravsperiode på nytt.
I Asker har vi kistegraver på gravplassene i Asker, Østenstad, Røyken, Filtvet, Holmsbu og Hurum.
Gravfelt tilrettelagt for muslimer
Det finnes gravfelt med kistegraver for muslimer (felt 76 på Asker. Felt 40 på Østenstad), disse har riktig himmelretning mot Mekka. De samme lover og regler som for resten av kirkegården gjelder også her.
Urnegrav
Urnegraver finnes i mange varianter.
Urnegraver har til felles at det er urner (i nedbrytbart materiale) med asken til den avdøde som settes ned.
En urne kan settes ned i en vanlig kistegrav, og det er ikke krav om å vente i 20 år etter at siste kisten er gravlagt. Etter at en urne er satt ned i en kistegrav er det antall urner, og urnets plassering som avgjør om gravstedet kan brukes til kistegravlegging før det er gått 20 år siden siste urnegravlegging.
En 'vanlig' kistegrav har plass til 6 - 8 urner og kan i utgangspunktet ikke benyttes til bare urnegrav, dvs at det må ha vært en eller flere kistegravlegginger først.
Vi har også urnegraver med plass til 4-5 urner.
Urner blir gravlagt på alle våre gravplasser. Egne urnegraver har vi på gravplassene i Asker, Østenstad, Røyken, Kongsdelene og Holmsbu.
Navnet minnelund
Vi har tilbud om navnet minnelund på Slemmestad, Holmsbu, Kongsdelene og Røyken kirkegård.
Navnet minnelund på gravplassene i Asker og Østenstad er under etablering.
En navnet minnelund er graver i et felt med felles minnesmerke hvor gravplassmyndigheten setter opp et skilt med navn, fødsels- og dødsdato til den gravlagte. (på minnelunden i Røyken har vi mulighet til en personlig tekst på skiltet) De pårørende kan delta på urnenedsettelsen dersom de ønsker. I en navnet minnelund vil gravplassmyndigheten sørge for felles beplanting og de etterlatte kan sette fra seg blomster og lys på anvist sted.
Graver i en navnet minnelund kan festes etter fredningstidens utløp. Ektefelle/samboer kan også reservere grav i navnet minnelund i forbindelse med dødsfall, det blir på samme måte som reservasjon av dobbelt gravsted, og man må da betale festeavgift for 20 år.
Bildet viser det felles minnesmerke på navnet minnelund på Slemmestad gravplass.
Anonym minnelund
Dette er et anonymt gravfelt for urner. Pårørende kan ikke delta ved urnenedsettelsen og det er kun gravferdsmyndighetene som skal vite nøyaktig hvor urnen er satt ned. Pårørende kan få beskjed om når urnenedsettelsen har funnet sted. Her er det et fellesmonument uten navn hvor en kan legge blomster.
Det er anonym minnelund på alle gravplasser, bortsett fra Åros og Filtvet gravplass. Bildene viser de felles minnesmerkene på gravplassene på Asker (venstre bilde) og Østenstad (høyre bilde).
Enkelnavnet urnegrav
Et alternativ til minnelund er navnet enkeltgrav for urne (felt 73 på Asker kirkegård og felt 4 på Østenstad kirkegård). I denne graven er det plass til en urne og det kan reserveres en ekstra grav ved siden av. Gravplassmyndigheten vil montere en liten liggende gravstein hvor det skrives navn, fødselsår og dødsår. Gravsteinene er like for alle som er gravlagt i denne minnelunden.
Her kan pårørende delta ved urnenedsettelsen. Det er ikke anledning til å ha beplantning på gravstedet, men det vil være egne steder hvor en kan sette avskårne blomster.
Bildet viser minnelunden med enkelnavnede urnegraver på Asker gravplass.
Askespredning
Før askespredning kan utføres må det innhentes godkjenning fra statsforvalteren i fylket hvor spredningen skal finne sted. Dette må gjøres innen 6 måneder etter dødsfallet. Urnen kan så hentes av de pårørende på Haslum krematorium. Urnen kan kun utleveres til den som sørget for gravferden. Vedkommende må ha med tillatelsen fra stastforvalteren og legitimasjon.
Det gis ikke mulighet for å få navn og data på minnesmerke dersom askespredning blir valgt.
Vi viser videre til informasjonen om askespredningen på hjemmesiden til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark som du finner her.
Urnenedsettelse
Etter at kremasjonen har funnet sted vil den som er ansvarlig for gravferden få en invitasjon til å avtale tidspunkt om urnenedsettelsen.
Urnenedsettelsen kan gjennomføres i stillhet, eller med deltakelse av pårørende og inviterte.
Urnenedsettelsen er en privat og personlig handling, og er – i utgangspunktet – ikke en religiøs handling.
Hvordan foregår en urnenedsettelse?
På en urnenedsettelse møter en ansatt fra gravferdsavdelingen på et fast sted på gravplassen. (oppmøtested er forskjellig på de forskjellige gravplasser)
Der vil det bli fortalt hvordan urnenedsettelsen foregår. Etter dette vil dere sammen gå til graven. Dere kan bære urnen selv dersom dere ønsker dette.
Når dere kommer til graven blir urnen senket ned i jorden og den blir tildekket med jord. Også dette kan dere gjøre selv, dersom dere ønsker det.
Vanligvis er det ingen seremoni rundt urnenedsettelsen, men dere står selv fritt til å markere urnenedsettelsen med blomster, gravlys (i beholder), sang, bønn, dikt, minneord eller lignende.
Etter at urnen er satt ned og dekket til med jord vil den ansatte fra gravferdsavdelingen overlate stedet til dere.
Det er mulig å ta bilder av urnenedsettelsen.